A Eiendom - Din megler i Indre Salten

Aktuelt

§ 8-6. Meglers plikter ved budgivning

Megler skal legge til rette for en forsvarlig avvikling av budrunden, og avpasse tempoet i salgsarbeidet til et nivå hvor oppdragsgiver og aktuelle interessenter kan sikres et forsvarlig grunnlag for sine handlingsvalg.

Dersom bud inngis med en frist som åpenbart er for kort til at megler kan håndtere det i samsvar med foregående ledd, skal han fraråde budgiver å stille slik frist, og gi uttrykk for at det kan føre til at oppdragsgiver ikke vil akseptere budet. Dersom budgiver velger å opprettholde den korte fristen, skal megler orientere oppdragsgiver om budet og om følger av at fristen er for kort. Megler skal så langt det er nødvendig og mulig orientere oppdragsgiver, budgivere og øvrige interessenter om bud og forbehold, og legge til rette for at disse får rimelig tid til å områ seg. Megler skal også bistå ved vurderingen av bud.

I forbrukerforhold skal megler ikke formidle bud med kortere akseptfrist enn 24 timer regnet fra siste annonserte visning.

Nye lover om bustadbyggjelag og burettslag
Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova)og lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) med endringer i lov 17. juni 2005 nr. 94 ble satt i kraft 15. august 2005.

Blant bestemmelsene i burettslagsloven som trådte i kraft 15. august 2005:
Andelseiernes bruk av leiligheten reguleres nå gjennom loven og ikke gjennom en husleiekontrakt. Borettslagsleilighetene er nå eierleiligheter, ikke leieleiligheter.
Rett til utleie av boligen utvides, men hovedregelen er fortsatt at andelseieren skal bruke boligen selv.
Det er eierbegrensning for kommuner, arbeidsgivere og selskaper, de kan eie maksimalt 30 % av andelene i et borettslag.
Kjøpere av borettslagsleiligheter får samme forbrukervern som kjøpere av selveierboliger, både avhendingslova og bustadoppføringslova skal gjelde.
Forkjøpsrett skal nå bestemmes av borettslaget, både hvem som skal ha forkjøpsrett og fristen for å gjøre bruk av den.
Andelseiernes vedlikeholdsansvar og erstatningsregler ved forsømt vedlikehold.
Regnskapene for borettslag blir tilnærmet reglene for føring av regnskap for aksjeselskaper, se forskrift av 30. juni 2005 nr. 745.
Omdanning fra borettslag til sameie (selveierleiligheter) blir enklere.
Bustadbyggjelagslova opphever lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag og burettslagslova opphever lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag. Kapittel 6 og enkelte bestemmelser i burettslagslova er ikke i kraft, dette gjelder registreringen i grunnboken av andelene i borettslaget.

kilde: www.lovdata.no

Tilbehør ved kjøp av eiendom

Avhendingslovens §§ 3-4, 3-5 og 3- 6, har regler om tilbehør til eiendommen.
F ra tid til annen stilles det spørsmål om hva som er tilbehør til eiendommen
( gjelder boligkjøp). Husk at avtalen om tilbehør er fravikelig, dvs. at kjøper og selger kan selv avtale hva som skal være med eller ikke.

Det som man mener skal følge med er:
Heldekkingstepper - uansett festemåte, varmekilder, uansett festemåte, TV- antenner og felles tv - anlegg( skal parabolen fjernes, må dette avtales særskilt med kjøper)..Baderomsinnredninger, markiser og persienner. Løse skap som garderobeskap, når de er en del av den totlae innredning. tørkeskap. avtrekksvifter. Flaggstang og faste tørkestativ. Lysarmaturer som er faste samt hagebelysning. Brannstige( dersom dette er påbudt). planter og busker. Søppelkasse(er) Postkasse Oljefat.

I tillegg skal brannslokningsutstyr og røykvarslere følge med selv om det IKKE fantes på eiendommen ved besiktigelsen. Dersom dette utstyret mangler, kan du forlange at selger anskaffer det.

§ 3-4. Allment om tilhøyrsle

(1) Så langt ikkje anna følgjer av avtale, skal eigedomen for ikkje å ha mangel, ha slike ting og rettar som tilhøyrsle som er nemnt i andre ledd og §§ 3-5 og 3-6. Når det er tvil om noko er tilhøyrsle, skal det leggjast vekt på om det gjeld noko som er uhøveleg å flytte, som er nødvendig til bruk på eigedomen, eller som best kan nyttast der.

(2) Som tilhøyrsle vert mellom anna rekna:

(a) Ting som er på eigedomen og som etter lov, forskrift eller anna offentleg vedtak skal vere der.
(b) Ting som er kosta med offentlege tilskot særskilt til bruk på eigedomen.
(c) Faste tilstellingar som er kosta med midlar som det offentlege har bunde til bruk på eigedomen.
(d) Sameigepart, bruksrett, part i sams driftsting og driftstiltak, og part i sals- og innkjøpslag o l, når dette ligg til eigedomen.
(e) Ikkje-forfalne festeavgifter og andre ikkje-forfalne krav knytt til eigedomen.

§ 3-5. Særskilt tilhøyrsle til bustadhus m. m.

Til eit bustadhus og ein bygning til hotell, restaurant, kontor eller anna forretningsdrift, høyrer varig innreiing og utstyr som anten er fast montert eller som er særskilt tilpassa bygningen. Dette gjeld mellom anna faste anlegg og installasjonar for oppvarming, faste elektriske installasjonar, faste antenner, faste golvteppe, dobbeltvindauge, innebygde kjøkkenapparat og -maskinar og andre innebygde ting.

§ 3-6. Særskilt tilhøyrsle til landbrukseigedom

Til ein landbrukseigedom høyrer driftsplanar, reiskap og utstyr som anten er fast montert eller særskilt tilpassa eigedomen. Køyregreier med tilhøyrande reiskap følgjer ikkje med.

EL SJEKK

Det er boligeiers ansvar at det elektriske anlegget er i forskiftsmessig stand.

Skal du selge boligen din, kan det fort lønne seg å få tatt en El- Sjekk. A- Eiendom tilbyr deg nå El - sjekk ( i tillegg til Våtromstest og Takst) av din bolig, hvis du inngår salgsoppdrag for eiendommen. I 2003 var det 25000 brannskader i Norske hus og hjem. ca 18000 av disse skyldtes feil med det elektriske anlegget. HUSK - skade/brann som følge av feil i dette anlegget, kan gi avkortning i forsikringen.

-------------------------------------------------------------------------

Endringer i gebyrer

Nytt rettsgebyr 01.07.04 er: Nkr 860.- Dette gir følgende gebyrendringer:

Utskrift pantattest: Nkr 172.-

Tinglysning skjøte/hjemmelserklæring Nkr 1548.-

Tinglysning pantedokument 1935.-

Dokumentavgiften er uendret: 2,5% av kjøpesum.

Endring i prisregulering av konsesjonseiendommer:

Se nedenfornevnte tekst: Endringene medfører at du nå kan selge en konsesjonseiendom inntil 750.000.-. uten at myndighetene/kommunen kan endre prisen.

Rundskriv
M-4/2004
R-1075
Saksnr. 2004/01243 21. juni 2004

Til
Statens landbruksforvaltning, Fylkesmennene, Fylkeslandbruksstyrene, Kommunene

Endringer i rundskriv M-3/2002 - Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon. Kapitaliseringsrentefot på jord og nedre beløpsgrense for prisvurdering ved konsesjonsbehandling av bebygd eiendom
Etter at lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) trådte i kraft 1. januar 2004, har Landbruksdepartementet vurdert behovet for enkelte endringer når det gjelder prisreguleringen for landbrukseiendommer.

De gjeldende retningslinjer fremgår av rundskriv M-3/2002 - Priser på landbrukseiendommer ved konsesjon, og rundskriv M-7/2002 om kapitaliseringsrentefoten m.m. for skog.

Departementet fastsetter med dette følgende tillegg/endringer i de gjeldende retningslinjer:

Kapitaliseringsrentefot ved verdsetting av jord
Kapitaliseringsrentefoten må avspeile den økonomiske virkelighet som omgir en kjøper.

Den generelle renteutvikling den senere tid tilsier at kapitaliseringsrentefoten for jord bør være vesentlig lavere enn 7 % slik den er angitt i rundskriv M-3/2002. På samme måte som for skog er det ønskelig at også kjøpere av jord i større grad enn tidligere tar ansvaret for sine økonomiske disposisjoner. Det vil samtidig være en forenkling at jord- og skogbruksarealer har samme kapitaliseringsrentefot. Den økte avkastningsverdi på jordbruksarealer som vil komme, får forhåpentligvis den følge at en større andel jordbruksarealer blir solgt framfor fortsatt å være leiet ut på usikre vilkår for brukeren. Ved verdiberegning av jordbruksarealene skal det som nå tas utgangspunkt i årlig framtidig nettoavkastning. Her må produksjons-inntekter og produksjonskostnader oppdateres.
På bakgrunn av ovenstående bestemmer departementet at kapitaliseringsrentefoten på jordbruksarealer ved konsesjonsbehandling heretter skal være 4 %.

Nedre beløpsgrense for prisvurdering ved konsesjonsbehandling av bebygd eiendom
Departementet er kommet til at det bør settes en nedre beløpsgrense for når landbruks-myndighetene skal vurdere prisen på en konsesjonseiendom. Den som kjøper en landbruks-eiendom skaffer seg i de aller fleste tilfelle også en bolig. En boligeiendom er ikke undergitt priskontroll, og det må da være naturlig å ikke foreta noen priskontroll hvis den pris som betales ikke er høyere enn det som antas å være en nøktern boligpris. Det er en forutsetning at boligen har en brukbar standard slik at kjøperen kan tilflytte eiendommen. I denne forbindelse er det et vurderingsmoment om det er tilfredsstillende løsninger for vei, vann og avløp.

På bakgrunn av ovenstående bestemmer departementet at for bebygde, konsesjons-pliktige landbrukseiendommer hvor kjøpesummen er under kr. 750.000,- skal prisvurderingen heretter unnlates.

De ovennevnte tillegg/endringer i rundskriv M-3/2002 trer i kraft straks, og gjelder for alle saker som er kommet inn til kommunene hvor det pr. dette rundskrivs dato ikke er truffet vedtak i første instans.

Avehendingsloven kilde: www.lovdata.no

I salgsoppgaver og kontrakter finner du ofte henvisninger til avhendingsloven.

Nedenfor nevner jeg de som oftest er gjengitt, nemlig kapittel 3. For utfyllende opplysninger om avhendingsloven, gå inn på: www.lovdata.no gå til gjeldende lover og søk på: avhendingsloven.

Kapittel 3. Tilstand og tilhøyrsle

§ 3-1. Innleiande føresegn

(1) Eigedomen har mangel dersom han ikkje er i samsvar med dei krav til kvalitet, utrusting og anna som følgjer av avtala. §§ 3-2 til 3-6 gjeld i den grad det ikkje i samsvar med § 1-2 er avtalt noko særskilt.

(2) Ved vurderinga av om eigedomen har mangel, skal ein leggje til grunn tidspunktet då vågnaden etter § 2-4 andre ledd eller etter avtala gjekk over på kjøparen. Det kan vere ein mangel endå om ein feil fyrst viser seg seinare.

(3) Seljaren svarer og for mangel som oppstår seinare dersom årsaka til mangelen er eit avtalebrot frå seljaren. Det same gjeld dersom seljaren ved garanti eller på annan måte har teke på seg ansvar for eigenskapar eller anna ved eigedomen fram til eit seinare tidspunkt.

§ 3-2. Generelle krav til tilstanden

(1) Eigedomen har mangel dersom han ikkje

(a) høver for dei føremål som tilsvarande eigedomar vanlegvis vert brukt til, eller
(b) høver for eit særleg føremål som seljaren var eller måtte vere kjent med då avhendinga vart avtalt. Dette gjeld likevel ikkje når tilhøva viser at kjøparen for så vidt ikkje bygde på seljarens sakkunnskap eller vurdering, eller ikkje hadde rimeleg grunn til å gjere det.

(2) Ved forbrukarkjøp som nemnt i § 1-2 tredje ledd skal eigedomen vere i samsvar med offentlegrettslege krav som er stilt i lov eller i medhald av lov, og som gjaldt for eigedomen på den tida då avtala vart inngått. Dette gjeld likevel ikkje dersom tilhøva viser at kjøparen for så vidt ikkje bygde på seljarens sakkunnskap og vurdering, eller ikkje hadde rimeleg grunn til å gjere det.

§ 3-3. Arealsvikt

Har eigedomen mindre grunnareal (tomt) enn kjøparen har rekna med, er det likevel ikkje mangel utan at arealet er vesentleg mindre enn det som er opplyst av seljaren, eller seljaren har bore seg særleg klanderverdig åt.

§ 3-4. Allment om tilhøyrsle

(2) Som tilhøyrsle vert mellom anna rekna:

§ 3-5. Særskilt tilhøyrsle til bustadhus m. m.

§ 3-6. Særskilt tilhøyrsle til landbrukseigedom

Til ein landbrukseigedom høyrer driftsplanar, reiskap og utstyr som anten er fast montert eller særskilt tilpassa eigedomen. Køyregreier med tilhøyrande reiskap følgjer ikkje med.

§ 3-6a. Grunn ved vassdrag

Ved avhending av grunn som støyter til vassdrag, følgjer den delen av vassdraget som ligg til, med så langt ikkje anna følgjer av avtale.

Tilføyd med lov 24 nov 2000 nr. 82 (i kraft 1 jan 2001 etter res. 24 nov 2000 nr. 1169).

§ 3-7. Manglande opplysning om eigedomen

Eigedomen har mangel dersom kjøparen ikkje har fått opplysning om omstende ved eigedomen som seljaren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøparen hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at det har verka inn på avtala at opplysning ikkje vart gitt.

§ 3-8. Uriktig opplysning om eigedomen

(1) Eigedomen har mangel dersom omstende ved eigedomen ikkje svarer til opplysning som seljaren har gitt kjøparen. Det same gjeld dersom eigedomen ikkje svarer til opplysning som er gitt i annonse, i salsprospekt eller ved anna marknadsføring på vegner av seljaren.

(2) Fyrste ledd gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at opplysningane har verka inn på avtala, og opplysningane ikkje i tide er retta på ein tydeleg måte.

§ 3-9. Eigedom selt « som han er » e.l.

Endå om eigedomen er selt « som han er » eller med liknande allment atterhald, har eigedomen likevel mangel der dette følgjer av §§ 3-7 eller 3-8. Eigedomen har også mangel dersom han er i vesentleg ringare stand enn kjøparen hadde grunn til å rekne med ut frå kjøpesummen og tilhøva elles.

§ 3-10. Synfaring og anna forundersøking

(1) Kjøparen kan ikkje gjere gjeldande som mangel noko kjøparen kjente eller måtte kjenne til då avtala vart inngått.

(2) Har kjøparen før avtala vart inngått undersøkt eigedomen eller utan rimeleg grunn late vere å følgje ei oppmoding frå seljaren om undersøking, kan kjøparen heller ikkje gjere gjeldande som mangel noko kjøparen burde vorte kjent med ved undersøkinga. Dette gjeld likevel ikkje dersom seljaren har vore grovt aktlaus, uærleg eller for øvrig handla i strid med god tru.

(3) Fyrste og andre ledd gjer inga innskrenking i § 3-7 om manglande opplysning om eigedomen.

--------------------------------------------------------------------------------

TVANGSSALG

Generelt – Vi vil her gi deg en kort orientering om hvordan tvangssalg fungerer . A- eiendom er ikke ansvarlig for eventuelle feil i teksten som gjengitt nedenfor

Loven er av 01.01.1993- les hele loven her: http://www.lovdata.no/all/nl-19920626-086.html

Hovedprinsippet er at et tvangssalg skal skje på samme måte som ved et vanlig salg. Ulikheten er at det er tingretten som iverksetter salget. Ofte benytter tingretten seg av medhjelper i forbindelse med et tvangssalg, namsmann/lensmann, advokat eller statsautorisert eiendomsmegler

Markedsføringen

Har du fattet interesse for kjøp av en eiendom som er merket tvangssalg, bør du lese nedenforstående orientering nøye.

Det vil ikke fremgå av salgsannonsen for eiendommen at denne tvangsselges, men på salgsoppgaven eller -prospektet for eiendommen skal det opplyses at det er et tvangssalg.

Som medhjelper har eiendomsmegleren samme plikt til å innhente og kontrollere nødvendige opplysninger om eiendommen som ved vanlig eiendomsmegling.

Opplysningene skal gis i en salgsoppgave eller et prospekt. Kjøpsinteresserte skal motta opplysningene før bindende avtale om kjøp inngås.

Dersom medhjelperen av ulike grunner ikke har klart å fremskaffe de lovbestemte opplysningene, skal det opplyses om dette, og om grunnen til at de ikke er fremskaffet.

Feil og mangler, heftelser med mer

Ved befaring av eiendommen oppfordres du til å gå nøye gjennom eiendommen. Ta gjerne med en bygningskyndig på befaringen. Synes eiendommen å ha en del mangler, kan det være fornuftig å få avholdt en såkalt tilstandsrapport. En tilstandsrapport er en gjennomgang av eiendommens bygningsmessige standard.

Som hovedregel overtas en eiendom kjøpt på tvangssalg i den stand den befinner seg. Bestemmelsene i lov om avhending av fast eiendom gjelder ikke når en eiendom er tvangssolgt.

Tvangsfullbyrdelsesloven bestemmer imidlertid at kjøper kan kreve prisavslag i følgende tilfeller:

- eiendommen er ikke i samsvar med opplysninger om vesentlige forhold som medhjelper har gitt, eller

- medhjelperen har forsømt å gi opplysninger om vesentlige forhold som man måtte kjenne til og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, eller

- eiendommen er i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og

- disse forhold kan antas å ha hatt innvirkning på kjøpet.

Kjøperen kan ikke heve kjøpet, men kan kreve prisavslag av ovenstående grunner. Kjøper må, dersom enighet ikke oppnås om et prisavslag, eventuelt gå til søksmål mot den eller de av kreditorene som har fått den del av kjøpesummen som kreves redusert.

Budgivning

Eiendomsmegleren sender ikke inn bud til namsretten fortløpende, men har plikt til å avvente dette inntil et bud som er tilnærmet markedspris innkommer.

Budgivningen skjer i hovedsak som ved et ordinært salg. Men det gjelder en del spesielle regler for frister på budet, anledning til å ta forbehold osv. Derfor anbefales det alltid at du rådfører deg med medhjelperen før bud inngis.

Budet må ha en bindingstid på minimum 6 uker for å kunne komme i betraktning. For andelsleiligheter er bindingstiden minimum tre uker. Loven gir imidlertid adgang til at ved avtale mellom partene kan bindingstiden settes ned til to uker. Vær oppmerksom på at to uker kan være for knapp tid for å få budet stadfestet av namsretten.

Bud som inneholder forbehold om finansiering vil normalt ikke bli anbefalt akseptert før finansieringen er ordnet.

Medhjelperen formidler kun budene mellom partene. Medhjelperen kan ikke akseptere budet. Medhjelperen forelegger budet for saksøkeren (vedkommende som har forlangt at eiendommen skal tvangsselges) og andre rettighetshavere, og anbefaler saksøkeren om å be namsretten akseptere budet. Saksøkeren har ikke plikt til å sende en slik anmodning til namsretten, og saksøkeren kan trekke hele saken tilbake inntil budet er akseptert av namsretten. F eks kan dette skje i tilfeller der saksøkte ordner opp i gjeldsforholdet sitt i siste liten

Når namsretten har akseptert et bud, har partene (bl a saksøkte, saksøkeren og andre rettighetshavere) en måneds ankefrist på avgjørelsen. Anken kan som hovedregel ikke begrunnes med innvendinger som ikke har vært fremsatt overfor namsretten før kjennelsen avsies.

Det opprettes ikke kjøpekontrakt mellom partene. Det er det aksepterte budet som er kontraktsdokumentet.

Oppgjør og overtagelse

Ved tvangssalg er det spesielle regler for når oppgjør skal finne sted. Loven bestemmer at oppgjørsdagen (den dag kjøper plikter å betale) inntrer tre måneder etter at medhjelperen har bedt om at budet skal aksepteres. Betaler ikke kjøper på oppgjørsdagen, påløper forsinkelsesrenter.

Saksøktes fraflytting

Når kjøperen har blitt eier, plikter saksøkte (tidligere eier) og hans husstand å fraflytte eiendommen. Flytter ikke saksøkte frivillig, kan kjøperen uten gebyr kreve utkastelse etter at kjøperen har innbetalt kjøpesummen. Begjæring må sendes namsmannen i det distrikt eiendommen er.

Skjøte/adkomstdokumenter

Når kjøpesummen er betalt og kjøperen er blitt eier, vil namsretten utstede skjøte som tinglyses på eiendommen. Benyttes advokat eller statsautorisert eiendomsmegler som medhjelper, vil medhjelperen som regel foreta oppgjøret, samt sørge for tinglysing av pantobligasjoner(pantedokumenter) og skjøte.

Når tvangssalgsskjøtet tinglyses blir samtlige heftelser som forrige eier hadde på eiendommen, og som kjøperen ikke skal overta, slettet. Vær oppmerksom på at det kan være rettigheter som ikke slettes. Som oftest slettes alle pengeheftelser.

Tilsvarende vil medhjelperen ved erverv av en andelsleilighet sørge for at adkomstdokumentene blir tiltransportert den nye eieren.

Ovenstående redegjørelse er basert på hovedreglene for tvangssalg ved medhjelper. Fremstillingen er ikke uttømmende. De bestemmelsene det henvises til her finnes i kap 11 og 12 i lov om tvangsfullbyrdelse av 26. juni 1992.
Hele loven leser du her:
http://www.lovdata.no/all/nl-19920626-086.html

--------------------------------------------------------------------------------

Vedrørende tomtefeste

Nedenfor finner du litt om festeavgiften

Dette er hentet fra www.lovdata.no

se linken for å lese hele loven:

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-19961220-106.html&dep=alle&titt=lov+om+tomtefeste&

( marker området ovenfor, kopier og lim inn i adressefeltet, så komemr du til hele loven) hvis ikke, gå til: www.lovdata.no og søk på: lov om tomtefeste.

Kapittel III. Festeavgift

§ 11. Forbod mot urimeleg høg festeavgift

Det kan ikkje avtalast eller krevjast ei festeavgift som er urimeleg høg i høve til det som vanlegvis vert betalt på staden ved nye feste av liknande tomter på liknande avtalevilkår.

§ 12. Forskotsbetaling av festeavgift

Er ikkje anna avtalt, kan bortfestaren krevje at festeavgifta skal betalast på forskot for eitt år om gongen.

§ 13. Fråskiljing av krav på festeavgift

Retten til bortfeste eller til å krevje festeavgift kan ikkje skiljast frå eigedomsretten til festetomta, utan når det gjeld krav på forfalne terminar og når det gjeld framfeste.

§ 14. Panterett for og innsøkjing av festeavgift

Bortfestaren har panterett i festeretten og i byggverk på tomta for skuldig festeavgift dei tre siste åra. Er det sagt i festeavtala at bortfestaren skal ha slik panterett, gjeld tinglysingslova § 21 tredje ledd tilsvarande, slik at panteretten går føre alle rettsstiftingar i tomta som skriv seg frå festaren. Pantelova § 1-4 gjeld ikkje for slik panterett.

Krav på festeavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 15. Regulering av festeavgift

Kvar av partane kan krevje den avtalte festeavgifta regulert i samsvar med endringa i pengeverdien i tida siden festeavtala vart inngått, om ikkje dei tvillaust har avtalt at festeavgifta skal stå uendra eller har avtalt regulering på anna måte.

Rett til å regulere til eit høgare beløp enn det som følgjer av endra pengeverdi, er avgrensa for avtaler om feste av tomt til budstadhus og fritidshus som er inngått 26. mai 1983 eller tidlegare. I desse høva skal den årlege festeavgifta ikkje bli sett høgare enn til kr. 9.000,- for kvar dekar tomt. Er tomta mindre enn eit dekar, blir grensa kr. 9.000,-. Høgstebeløpet etter andre og tredje punktumet skal regulerast ved kvart årsskifte i samsvar med utviklinga i konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå.

Vert partane ikkje samde om ny festeavgift og dei ikkje har avtalt eller vert samde om annan avgjerdsmåte, høyrer avgjerda under skjønn.

Avgiftsregulering kan skje kvart tiande år, om ikkje anna er avtalt. Avtala kan likevel ikkje fastsetje at reguleringa skal skje oftare enn kvart år.

Når avgiftsregulering er avhengig av at ein av partane krev det, kan kravet berre gjelde framtidige terminer.

Kongen kan i forskrift fastsetje kva for multiplikatorar som skal nyttast når festeavgifta vert regulert i samsvar med endringa i pengeverdien.

Endra med lov 7 juli 2000 nr. 70 (i kraft 1 jan 2002, etter res. 8 juni 2001 nr. 571).

--------------------------------------------------------------------------------

NY konsesjonslov - nedenfor følger ny forskrift vedrørende konsesjon som trådte i kraft 01.01.04.

Kilde: www.lovdata.no

for oppdatering av loven gå til kilden: http://www.lovdata.no/for/sf/ld/xd-20031208-1434.html

Forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom, egenerklæring ved konsesjonsfrihet og om fulldyrket jord.
Fastsatt av Landbruksdepartementet 8. desember 2003 med hjemmel i lov av 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) § 2 og § 8, jf. delegeringsvedtak av 28. november 2003 nr. 1401.

Kapittel 1. Unntak fra konsesjonsplikt
§ 1. Konsesjon er ikke nødvendig når ervervet eller rettsstiftelsen gjelder:

a. eiendomsleilighet (selveierleilighet) med tilhørende andel i fellesareal mv. eller eierseksjon til boligformål
b. aksjeleilighet (aksje i bolighus med tilknyttet leierett)
c. obligasjonsleilighet (pantobligasjon eller andel av pantobligasjon i bolighus med tilknyttet leierett)
d. andel i boligbyggelag, jf. lov av 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag
e. andel i borettslag, jf. lov av 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag
f. borettslags erverv av fast eiendom fra boligbyggelag
g. mindre arealer som grenser til og skal legges til en allerede eksisterende bebygd eller ubebygd tomt, når samtykke til fradeling av arealet er gitt til dette formål etter plan- og bygningsloven og etter jordloven i område der jordloven gjelder
h. bebygd og ubebygd areal ved overdragelse fra Finnmark jordsalgskontor
i. grunn til bygging, utbedring, vedlikehold og drift av fylkesveg dersom det foreligger godkjent detaljplan etter forskriftene til vegloven § 12 andre ledd jf. plan- og bygningsloven § 119 nr. 1 fjerde ledd og § 120 nr. 4. Det samme gjelder for kommunal veg, dersom det foreligger vedtak om ekspropriasjon i medhold av vegloven § 50
j. grunn til privat veg som forestås av vegmyndighet, jf. vegloven § 9, dersom ervervet skjer i forbindelse med erverv av grunn til anlegg eller omlegging av offentlig veg, eller til oppfyllelse av godkjent detaljplan etter forskriftene til vegloven § 12 andre ledd jf. plan- og bygningsloven § 119 nr. 1 fjerde ledd og § 120 nr. 4
k. grunn erververen mottar etter vedtak i henhold til oreigningsloven § 6 i forbindelse med ekspropriasjon i medhold av vegloven § 50
l. sameiepart i bebygd eiendom som i stadfestet reguleringsplan er lagt ut til annet enn landbruksområde når erververen er sameier i eiendommen fra før
m. arealer i rasjonaliseringsøyemed overensstemmende med jordloven ved overdragelse fra staten ved fylkeslandbruksstyret
n. tomt til gjeterhytte i reindriftsnæringen når oppføring av slik hytte er godkjent av Reindriftsstyret eller Reindriftssjefen
o. tilleggsjord som er utvist i medhold av § 19 i lov av 6. juni 1975 nr. 31 (fjelloven), eller utmålt i medhold av § 2 i lov av 12. mars 1965 (lov om statens umatrikulerte grunn i Finnmark fylke), og ervervet er tilrådd av kommunen.

Kapittel 2. Egenerklæring ved konsesjonsfrihet
§ 2. Konsesjonsfrihet etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 1-4, § 5 første ledd nr. 1 og 2 og § 7 første ledd nr. 1 og 2 godtgjøres av erververen ved egenerklæring.

Egenerklæringen skal gis på skjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Opplysningene i skjemaet skal bekreftes slik som angitt på skjemaet.

§ 3. Egenerklæring er ikke nødvendig ved erverv som faller inn under § 1.

§ 4. Egenerklæring som nevnt i § 2 skal sendes registerfører samtidig med at hjemmelsdokumentet sendes til tinglysing.

Registerfører kan for øvrig kreve de dokumentasjoner han anser nødvendige for å fastslå at det foreligger konsesjonsfrihet.

Kapittel 3. Forskjellige bestemmelser
§ 5. Fulldyrket jord etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 er jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying. Definisjonene som ligger til grunn for økonomisk kartverk skal legges til grunn ved avgrensningen.

Kan det fastsettes pålegg etter jordloven § 8, skal vanhevdet jord anses som fulldyrket jord etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 selv om arealet ut fra en landbruksfaglig vurdering basert på definisjonene i økonomisk kartverk ikke lenger kan karakteriseres som fulldyrket jord.

§ 6. Følgende banker og institusjoner godkjennes i henhold til konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 5:

offentlige banker, sparebanker, forretningsbanker,
offentlige fond, Rikstrygdeverket, forsikringsselskaper, og
offentlig godkjente kredittinstitusjoner.

Kapittel 4. Ikrafttredelse
§ 7. Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2004.

Samtidig oppheves forskrift om konsesjonsfrihet for visse erverv av fast eiendom mv. og om saksbehandlingen i konsesjonssaker, fastsatt ved kgl.res. 28. juli 1978 nr. 1 og forskrift om egenerklæring ved konsesjonsfrie erverv av fast eiendom mv. fastsatt av Landbruksdepartementet 20. januar 1984 nr. 220 i medhold av lov av 31. mai 1974 nr. 19 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven).

--------------------------------------------------------------------------------